الجريمة في النرويج

من ويكيبيديا، الموسوعة الحرة
شنت الشرطة النرويجية في بالاس بارك, أوسلو.

تتصدى وكالات إنفاذ القانون النرويجية للجريمة .

بشكل عام, النرويج لديها معدل جريمة منخفض للغاية, وشهدت انخفاضًا كبيرًا في الجريمة في السنوات الأخيرة. كان هناك انخفاض بنسبة 4.3 في المائة من 2015-2016, وانخفاض بنسبة تصل إلى 9.6 في المائة عن عام 2014. إذا تم أخذ النمو السكاني في الاعتبار, فإن هذا المستوى من الجرائم المبلغ عنها هو إلى حد بعيد الأدنى في 24 سنة من هذه الإحصاءات.[1]

الجريمة حسب النوع[عدل]

قتل[عدل]

في عام 2018, بلغ معدل القتل في النرويج 0.53 لكل 100 ألف من السكان. كان هناك ما مجموعه 25 جريمة قتل في النرويج في عام 2018.[2]

وفقًا لمقارنة إحصاءات الجريمة من دائرة التحقيقات الجنائية الوطنية النرويجية و BRÅ السويدية التي أجرتها صحيفة افتنبوستن اليومية النرويجية, فإن معدل القتل في النرويج منذ عام 2002 كان تقريبًا نصف معدل القتل في الدولة المجاورة السويد.[3]

العنف الجنسي[عدل]

في عام 2018, تم إبلاغ الشرطة عن 2564 حالة اغتصاب.<undefined />

العنف المنزلي[عدل]

ووفقاً لإحصاءات الشرطة النرويجية, تم الإبلاغ عن 5284 حالة عنف منزلي في عام 2008. وتراوحت هذه الحالات بين أعمال عنف خطيرة مثل القتل والشروع في القتل والاعتداء الجسدي.[4] زاد عدد حالات العنف الأسري المبلغ عنها بنسبة 500 في المائة من 2005 إلى 2011.[5]

جريمة منظمة[عدل]

تعمل الجريمة المنظمة على نطاق ضيق. الاتجار بالمخدرات, والسرقة الصغيرة, وعصابات السطو على المنازل من الجرائم المنظمة, والتي غالبًا ما ترتبط داخل مجتمعات الشباب المهاجرين أو عبر العصابات الإجرامية من خارج النرويج.[6]

تورطت عصابة ملائكة الجحيم عصابة الدرجات النارية في جرائم الأسلحة والمخدرات في النرويج . كما شارك سائقي الدراجات النارية النرويجيين في حرب Great Nordic Biker War.

الجريمة حسب الموقع[عدل]

أوسلو[عدل]

وفقًا لشرطة أوسلو, يتلقون أكثر من 15000 بلاغ عن سرقات صغيرة سنويًا. المعدل هو أكثر من سبعة أضعاف عدد الفرد في برلين. يتم حل ما يقرب من 0.8٪ من تلك الحالات.[7] في الأشهر الستة الأولى من عام 2014, انخفض عدد السرقات الصغيرة بنحو 30٪.[8]

شهدت أوسلو ارتفاعًا سنويًا في حالات الاعتداء الجنسي في السنوات التي سبقت عام 2012.[9][10]

ديناميات الجريمة[عدل]

نسبة كبيرة من الجرائم التي تُرتكب في النرويج يرتكبها النرويجيون بينما 34 في المائة من نزلاء السجون النرويجيين هم من الأجانب.

مخطط شريطي يوضح عدد الجناة الذين تتراوح أعمارهم بين 15 عامًا فأكثر لكل 1000 مقيم لكل سكان مولودين في الخارج للأعوام 2010-2013, وفقًا لإحصاءات النرويج . لكل بلد من البلدان أربعة أشرطة, حيث تمثل M1 (الأخضر) نسبة الجناة غير المعدلين للعوامل الاجتماعية والاقتصادية, و M2 (الأرجواني) يرمز إلى التعديل حسب العمر والجنس, وتعديل M3 (الأصفر) للإقامة, وتعديل M4 (الأزرق) للتوظيف . يعتمد التمثيل الزائد إلى حد كبير على متغيرات M2-M4, وينخفض بشكل كبير عند أخذها في الاعتبار.[11]

الاحتمال العام بأن الشخص الذي يعيش في النرويج (بالنرويجية: forbrytelse)‏ بنسبة 0.5 نقطة مئوية للمهاجرين مقارنة بالسكان غير المهاجرين للجرائم المرتكبة في السنوات 2001-2004. وكان معدل الإصابة مرتفعًا بشكل خاص بين المهاجرين من كوسوفو والمغرب والصومال والعراق وإيران وتشيلي, ووصل إلى أكثر من 2٪ في كل هذه المجموعات. بالمقارنة, كانت نسبة الإصابة في السكان غير المهاجرين حوالي 0.7٪. كان معدل الإصابة أقل من السكان غير المهاجرين بين المهاجرين من دول أخرى, من دول أوروبا الغربية, وأوروبا الشرقية باستثناء بولندا والبلقان وروسيا والفلبين والصين وأمريكا الشمالية. كان معدل الإصابة أعلى أيضًا بالنسبة للأشخاص الذين لديهم أبوين مهاجرين في جميع البلدان الأصلية, بما في ذلك بلدان الشمال الأوروبي ودول أوروبا الغربية. عندما تم تصحيح البيانات الخاصة بالهيكل العمري والجنساني لمجموعة السكان (أكثر مجموعات المهاجرين تمثيلا زائدا أيضا لديها تمثيل زائد كبير للشباب), ومكان الإقامة (ريفي - مركزي) وحالة التوظيف, كان التمثيل الزائد هو وجدت أنها أقل بشكل ملحوظ, خاصة بالنسبة لتلك المجموعات التي لديها أعلى معدل في الإحصائيات غير المصححة. بالنسبة لبعض المجموعات, من بينها مهاجرون من البوسنة والهرسك وبولندا وروسيا ودول أوروبا الشرقية الأخرى, لم تختلف الحوادث المصححة اختلافًا كبيرًا عن السكان غير المهاجرين.[12]

في عام 2017, أمر وزير الهجرة سيلفي ليستهاوغ بتقرير مكتب إحصاءات النرويج عن الجريمة في النرويج.[13] وفقًا لإحصاءات النرويج, نظرًا لوجود نسبة منخفضة بشكل عام من الجريمة عبر جميع السكان المقيمين, فقد حدد نطاق الورقة لأرقام الدول الفردية التي عاش منها ما لا يقل عن 4000 مهاجر في النرويج اعتبارًا من 1 يناير 2010.[14] في الفترة 2010-2013, وُجد أن نسبة الجناة المولودين في الخارج للجرائم الجنائية الذين تتراوح أعمارهم بين 15 عامًا وما فوق لكل 1000 مقيم في النرويج هي الأعلى بين المهاجرين من أمريكا الجنوبية والوسطى (164.0), وأفريقيا (153.8), وآسيا بما في ذلك تركيا (117.4), والأدنى بين المهاجرين من أوروبا الشرقية (98.4), ودول الشمال الأخرى (69.1), وأوروبا الغربية خارج منطقة الشمال (50.7). تمت مقارنة هذا بمتوسط 44.9 بين النرويجيين الأصليين و 112.9 بين المقيمين المولودين في النرويج مع والديهم من أصل أجنبي.[15] من بين بلدان المنشأ الفردية التي قدمت أرقام عنها, كانت النسبة المقدرة للجناة المولودين في الخارج هي الأعلى بين المهاجرين من كوسوفو (131.48), وأفغانستان (127.62), والعراق (125.29), والصومال (123.81), وإيران (108.60). اعتمد التمثيل الزائد إلى حد كبير على متغيرات مثل الجنس والهيكل العمري (M2) والتوظيف (M4), مع وجود تأثير ضئيل للإقامة (M3) على الإجمالي. عند تعديلها وفقًا لهذه المتغيرات, انخفضت النسبة غير المعدلة (M1) لمرتكبي الجرائم الجنائية المولودين في الخارج خلال نفس الفترة انخفاضًا كبيرًا في التقديرات المعدلة: كوسوفو (113 م2 ؛ 106 م4), أفغانستان (93 م2 ؛ 85 م4), العراق (102 م2 ؛ 92 م4), الصومال (102 م2 ؛ 89 م4), وإيران (98 م2 ؛ 91 م4). كان المهاجرون من بولندا هم السكان الوحيدون ذوو التمثيل الزائد الذي يمكن لجميع المتغيرات الثلاثة القابلة للتعديل, بما في ذلك الإقامة, أن تفسر تمثيلهم الزائد.[16]

وفقًا لإحصاءات النرويج, اعتبارًا من عام 2015, تعرض ما مجموعه 260,868 شخصًا مقيمًا في النرويج لعقوبات. من بين هؤلاء, كان معظمهم من مواطني دول في أوروبا (240,497 فردًا), تليها آسيا (2899 فردًا), وأفريقيا (2469 فردًا), والأمريكتين (909 فردًا), وأوقيانوسيا (92 فردًا). وكان هناك أيضا 13853 شخصا معاقبتهم مجهولون الجنسية, و 149 شخصا معاقبتهم بدون جنسية. البلدان الخمسة الأكثر شيوعًا للمواطنين الأجانب في النرويج الذين تعرضوا لعقوبات كانت بولندا (7952 فردًا) وليتوانيا (4227 فردًا) والسويد (3490 فردًا) ورومانيا (1953 فردًا) والدنمارك (1728 فردًا).[17]

المخدرات[عدل]

سوق المخدرات النرويجي مستقر, حيث تستخدم وكالات إنفاذ القانون المخدرات من نوع القنب بشكل شائع وتضبطه, بينما تنخفض أهمية الأمفيتامينات والإكستاسي والإكستاسي وغيرها من المواد ذات التأثير النفساني التركيبي والمستحضرات الصيدلانية المخدرة. كان هناك انخفاض حاد في تعاطي الهيروين. لا يزال الكوكايين أكثر أهمية.

الوقاية[عدل]

الشرطة[عدل]

النرويج لديها 188 ضابط شرطة لكل 100,000 شخص .

بحث[عدل]

تقوم العديد من المنظمات البحثية بإجراء أبحاث حول جوانب مختلفة من الجريمة ومنع الجريمة. في عام 2004, أنشأت الحكومة المركز النرويجي للعنف ودراسات الإجهاد الناتج عن الصدمات مع المسؤولية الوطنية عن أبحاث العنف في النرويج, بما في ذلك العنف الجنسي والمنزلي.[18]

مراجع[عدل]

 

  1. ^ Offences reported to the police, 2015–2016, SSB [الإنجليزية], 2017. نسخة محفوظة 2021-01-25 على موقع واي باك مشين.
  2. ^ "2020-06-24" (بالإنجليزية). Archived from the original on 2021-03-08. Retrieved 2019-11-14.
  3. ^ "Svensk politi skulle ta tilbake kontrollen over lovløse områder. To år senere er situasjonen blitt enda verre". Aftenposten. مؤرشف من الأصل في 2019-08-14. اطلع عليه بتاريخ 2017-08-12.
  4. ^ "Statistikk" (بالنرويجية). Norwegian Police Service. Archived from the original on 2011-10-26. Retrieved 2011-12-05.
  5. ^ Melgård, Marie (30 Nov 2011). "500 prosent flere anmeldelser av vold i nære relasjoner". داغبلادت (بالنرويجية). Archived from the original on 2016-03-04. Retrieved 2011-12-05.
  6. ^ "Working Together to Protect U.S. Organizations Overseas" (بالإنجليزية). Archived from the original on 2020-10-30. Retrieved 2021-04-12.
  7. ^ Norsk Telegrambyrå (9 Oct 2012). "Oslo har like mange lommetyverier som Berlin". Vg.no (بالنرويجية). Archived from the original on 2013-10-15. Retrieved 2012-10-09.
  8. ^ Norsk Telegrambyrå (4 Jul 2014). "2.000 færre lommetyverier i Oslo hittil i år". Osloby.no (بالنرويجية). Archived from the original on 2016-03-05. Retrieved 2014-07-17.
  9. ^ Enerstvedt, Vidar (14 Nov 2011). "Voldtektsnorge utenfor hovedstaden: 63 anmeldte overfallsvoldtekter – to tatt". Vg.no (بالنرويجية). Archived from the original on 2013-10-15. Retrieved 2012-08-25.
  10. ^ "Oslo politidistrikt – Voldtekt i den globale byen (2010) pages 52–54" نسخة محفوظة 2017-06-10 على موقع واي باك مشين.
  11. ^ Synøve N. Andersen, Bjart Holtsmark & Sigmund B. Mohn (2017). Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre En analyse av registerdata for perioden 1992–2015. Statistics Norway. ص. 29, 30 (Figur 3.2), 66 (Tabell B1). ISBN:978-82-537-9643-7. مؤرشف من الأصل في 2021-02-25. Figur 3.2 viser den ujusterte (M1) og de justerte (M2-M4) andelene gjernings-personer blant øvrig befolkning og blant innvandrere fra ulike land og verdens-regioner. De grønne og lilla søylene (M1 og M2) tilsvarer tallene i Tabell 3.3. Vedå kontrollere for alder og kjønn (M2) skjer det vesentlige endringer i andelgjerningspersoner, og da særlig for de landgruppene med høyest andel gjernings-personer. For eksempel synker andelen gjerningspersoner fra Afghanistan fra 127,6til 93,2 per 1000 (en reduksjon på 27 prosent), og for Irak synker andelen fra 125,3til 102,1 per 1000 (en reduksjon på 21 prosent). Dette betyr at for disse landenehenger overrepresentasjonen i vesentlig grad sammen med kjønns- og alders-strukturen. Korreksjon for alder og kjønn gir også en vesentlig reduksjon i andelengjerningspersoner blant innvandrere fra Litauen, Somalia og Irak, og en vissreduksjon ses også for alle andre grupper med unntak for innvandrere fra Danmark, Finland, Filipinene, Thailand og Nord-Amerika.[...] Å justere for bosted (M3) gir ingen eller liten endring for samtlige landgrupper.[...] Å kontrollere for sysselsetting (M4) reduserer imidlertid andelengjerningspersoner ytterligere for de landgruppene som fremdeles har relativt høyandel gjerningspersoner – herunder Somalia og øvrige Afrika, Irak og Iran.[...] Samlet sett er derfor rimelig åsi at sysselsetting forklarer noe av overrepresentasjonen for enkelte land ogregioner, selv om forskjellene jevnt over ikke er veldig store. Dette er i tråd medtidligere studier som finner at kjønn og alder er de viktigste sosiodemografiskeforklaringsfaktorene når man ønsker å forklare hvorfor innvandrere er over-representert i kriminalstatistikken. Det er også viktig å påpeke at kjønn, alder, bosted og sysselsetting kan forklare hele overrepresentasjonen kun blantinnvandrere fra Polen. For de andre landene som var overrepresentert i utgangspunktet består overrepresentasjonen også etter at disse faktorene er tatt hensyn til
  12. ^ Skarðhamar, Torbjørn; Thorsen, Lotte R.; Henriksen, Kristin (12 Sep 2011). Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning [Crime and punishment among immigrants and non-immigrants] (PDF) (بالنرويجية). Oslo: إحصاءات النرويج [الإنجليزية]. ISBN:978-82-537-8124-2. Archived from the original (PDF) on 2012-03-08.
  13. ^ "Etterlyste mer info om innvandrere og kriminalitet – svaret overrasker ikke SSB-forskerne". Aftenposten (بالنرويجية البوكمول). Archived from the original on 2021-01-17. Retrieved 2017-12-23.{{استشهاد بخبر}}: صيانة الاستشهاد: لغة غير مدعومة (link)
  14. ^ Synøve N. Andersen, Bjart Holtsmark & Sigmund B. Mohn. Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre En analyse av registerdata for perioden 1992–2015. ص. 24. مؤرشف من الأصل في 2021-02-25. For å begrense rapportens omfang, og fordi det i alle befolkningsgrupper er en relativt lav andel som begår kriminalitet, og analyser av relativt små befolkningsgrupper derfor er lite hensiktsmessig, rapporterer vi tall for enkeltland dersom antall innvandrere fra landet var minst 4000 personer per 1.1.2010, jfr. Skarðhamar et al. (2011).
  15. ^ Synøve N. Andersen, Bjart Holtsmark & Sigmund B. Mohn. Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre En analyse av registerdata for perioden 1992–2015. ص. 38 (Tabell 3.6). مؤرشف من الأصل في 2021-02-25. Tabell 3.6 viser oss det totale antallet gjerningspersoner blant norskfødte med innvandrerforeldre, brutt ned etter foreldrenes landbakgrunn og innvandringsgrunn. Tallet i den øverste raden i tabellen kjenner vi igjen fra tidligere; det er 44,9 gjerningspersoner per 1000 bosatt i den øvrige befolkningen. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er tallet 112,9.
  16. ^ Synøve N. Andersen, Bjart Holtsmark & Sigmund B. Mohn (2017). Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre En analyse av registerdata for perioden 1992–2015. Statistics Norway. ص. 29, 30 (Figur 3.2), 66 (Tabell B1). ISBN:978-82-537-9643-7. مؤرشف من الأصل في 2021-02-25. Figur 3.2 viser den ujusterte (M1) og de justerte (M2-M4) andelene gjernings-personer blant øvrig befolkning og blant innvandrere fra ulike land og verdens-regioner. De grønne og lilla søylene (M1 og M2) tilsvarer tallene i Tabell 3.3. Vedå kontrollere for alder og kjønn (M2) skjer det vesentlige endringer i andelgjerningspersoner, og da særlig for de landgruppene med høyest andel gjernings-personer. For eksempel synker andelen gjerningspersoner fra Afghanistan fra 127,6til 93,2 per 1000 (en reduksjon på 27 prosent), og for Irak synker andelen fra 125,3til 102,1 per 1000 (en reduksjon på 21 prosent). Dette betyr at for disse landenehenger overrepresentasjonen i vesentlig grad sammen med kjønns- og alders-strukturen. Korreksjon for alder og kjønn gir også en vesentlig reduksjon i andelengjerningspersoner blant innvandrere fra Litauen, Somalia og Irak, og en vissreduksjon ses også for alle andre grupper med unntak for innvandrere fra Danmark, Finland, Filipinene, Thailand og Nord-Amerika.[...] Å justere for bosted (M3) gir ingen eller liten endring for samtlige landgrupper.[...] Å kontrollere for sysselsetting (M4) reduserer imidlertid andelengjerningspersoner ytterligere for de landgruppene som fremdeles har relativt høyandel gjerningspersoner – herunder Somalia og øvrige Afrika, Irak og Iran.[...] Samlet sett er derfor rimelig åsi at sysselsetting forklarer noe av overrepresentasjonen for enkelte land ogregioner, selv om forskjellene jevnt over ikke er veldig store. Dette er i tråd medtidligere studier som finner at kjønn og alder er de viktigste sosiodemografiskeforklaringsfaktorene når man ønsker å forklare hvorfor innvandrere er over-representert i kriminalstatistikken. Det er også viktig å påpeke at kjønn, alder, bosted og sysselsetting kan forklare hele overrepresentasjonen kun blantinnvandrere fra Polen. For de andre landene som var overrepresentert i utgangspunktet består overrepresentasjonen også etter at disse faktorene er tatt hensyn tilSynøve N. Andersen, Bjart Holtsmark & Sigmund B. Mohn (2017). Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre En analyse av registerdata for perioden 1992–2015. Statistics Norway. pp. 29, 30 (Figur 3.2), 66 (Tabell B1). ISBN 978-82-537-9643-7. Figur 3.2 viser den ujusterte (M1) og de justerte (M2-M4) andelene gjernings-personer blant øvrig befolkning og blant innvandrere fra ulike land og verdens-regioner. De grønne og lilla søylene (M1 og M2) tilsvarer tallene i Tabell 3.3. Vedå kontrollere for alder og kjønn (M2) skjer det vesentlige endringer i andelgjerningspersoner, og da særlig for de landgruppene med høyest andel gjernings-personer. For eksempel synker andelen gjerningspersoner fra Afghanistan fra 127,6til 93,2 per 1000 (en reduksjon på 27 prosent), og for Irak synker andelen fra 125,3til 102,1 per 1000 (en reduksjon på 21 prosent). Dette betyr at for disse landenehenger overrepresentasjonen i vesentlig grad sammen med kjønns- og alders-strukturen. Korreksjon for alder og kjønn gir også en vesentlig reduksjon i andelengjerningspersoner blant innvandrere fra Litauen, Somalia og Irak, og en vissreduksjon ses også for alle andre grupper med unntak for innvandrere fra Danmark, Finland, Filipinene, Thailand og Nord-Amerika.[...] Å justere for bosted (M3) gir ingen eller liten endring for samtlige landgrupper.[...] Å kontrollere for sysselsetting (M4) reduserer imidlertid andelengjerningspersoner ytterligere for de landgruppene som fremdeles har relativt høyandel gjerningspersoner – herunder Somalia og øvrige Afrika, Irak og Iran.[...] Samlet sett er derfor rimelig åsi at sysselsetting forklarer noe av overrepresentasjonen for enkelte land ogregioner, selv om forskjellene jevnt over ikke er veldig store. Dette er i tråd medtidligere studier som finner at kjønn og alder er de viktigste sosiodemografiskeforklaringsfaktorene når man ønsker å forklare hvorfor innvandrere er over-representert i kriminalstatistikken. Det er også viktig å påpeke at kjønn, alder, bosted og sysselsetting kan forklare hele overrepresentasjonen kun blantinnvandrere fra Polen. For de andre landene som var overrepresentert i utgangspunktet består overrepresentasjonen også etter at disse faktorene er tatt hensyn til
  17. ^ "Persons sanctioned, by group of principal offence and citizenship (and category of principal offence −2014). Absolute figures". Statistics Norway. مؤرشف من الأصل في 2017-12-26. اطلع عليه بتاريخ 2017-12-25.
  18. ^ "Åpning av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress", 24 August 2004, Government.no نسخة محفوظة 2018-10-31 على موقع واي باك مشين.